article2

Vann blir til gull

Etter flere år med gjentatte avbrudd i anleggsarbeidet begynner endelig et enormt underjordisk kraftverk å ta form i Goldisthal i Tyskland.

    Langs Schwarza-elva i den sørlige delen av den tyske delstaten Thüringen ligger Goldisthal med et av Europas største pumpedrevne kraftverksprosjekter under bygging. Arbeidet begynte i 1997, og når verket settes i produksjon en gang i 2002 eller 2003, kommer de fire turbinene under jorda til å generere 1060 megawatt.
    Målet til ARGE PSW Goldisthal er å skape en lønnsom, pålitelig og miljøvennlig kraftproduksjon. Ved å legge turbinene under jorda, har entreprenørfirmaene (VEAG, Berlin, Züblin og Walter Bau fra Tyskland og Stuag fra Østerrike) klart å beskytte naturen ved å unngå de store inngrepene på bygninger og utstyr over jorda. Ifølge ingeniørene vil kraftstasjonen i den store hulen også få lavere driftskostnader.
    I tillegg til å yte 1060 megawatt, vil verket også gi andre fordeler, som for eksempel primær og sekundær kraftregulering innen nettet, samt øyeblikkelig reservekraft hvis en annen kraftstasjon får driftsstopp. Dessuten vil nesten tusen arbeidstakere tilføre området ekstragoder i anleggstiden, med 50 permanente arbeidsplasser på selve verket og 80 andre innen lokale service- og vedlikeholdsselskaper. I tørkeperioder vil demningen utgjøre en vannreserve på 2,9 millioner kubikkmeter, mens den vil hindre oversvømmelser under særlig våte forhold. Men på grunn av ekstremt store variasjoner i vannivået i øvre og nedre bassenger, får offentligheten ikke adgang til bassengene.
    Det ligger omhyggelig planlegging bak det øvre bassenget på 55 hektar. Arbeidet medførte blant annet oppdemming av elva, boring av 4,7 kilometer tunneler inn i fjellet, og utgraving av enorme steinmasser. I tillegg måtte beliggenheten til hulen hvor hovedturbinene skulle stå, flyttes for å unngå en geologisk forkastning. Til tross for prosjektets enorme størrelse har det holdt timeplanen. Ifølge VEAG bød ikke prosjektet på overraskelser i form av ny teknologi eller nye knep - det var bare å sprenge og bore.

Enorme fjellankere, betong og stålmatter ble brukt til å sikre utvendige fjellvegger og noen av de interne gangene. De over 300.000 kubikkmeter med utgravd masse brukes til demningene. Nøyaktig hvor mye betong som går med, vites ikke før prosjektet er fullført, men sementanlegget på stedet er i drift døgnet rundt for å mette behovet. Etter at alt er ferdig, blir demningene tilsådd og området formet, og administrasjonsbygget blir oppført i tradisjonell lokal byggestil.
Under og etter byggingen av demningen vil VEAG uavbrutt overvåke den lokale flora og fauna og treffe alle nødvendige tiltak for å hindre og/eller rette på skjevheter og forstyrrelser som skyldes prosjektet. Bedriften har allerede opprettet en stiftelse i samarbeid med det tyske Naturvernforbundet for å fremme miljøvennlige prosjekter i de østlige delene av Tyskland.

BIBO-pumper beskytter gigantisk underjordisk anlegg

Vannforvaltning er kritisk ved alt arbeid under jorda, og dette gjelder ikke minst Goldisthal-prosjektet. De 4,7 kilometer lange tunnelene går gjennom flere bergarter, noe som gir større vannlekkasjer enn vanlig. Dessuten bores tunnelen ifølge "våtmetoden", og det meget slipende borevannet renner ned i sumper hvor det blander seg med lekkasjevann, samt slam og søle som anleggsbilene drar med seg inn. For å sikre uforstyrret fullføring av anlegget, må denne slipende, sølete massen kontinerlig pumpes opp og ut av sumpene.
Konsortiet ARGE PSW Goldisthal valgte Flygts nedsenkbare pumper av Bibo-serien til oppgaven. Førti pumper, fra 2,2 til 8,0 W, har pumpet kontinuerlig siden 1998. Løftehøyden er 40 meter, med en pumpekapasitet på inntil 50 m3 i timen. Seks Flygt Bibo 2151 (20kW) med en løftehøyde på rundt 40 meter og en total slangelengde på 400 meter, er også bestilt og vil snart bli levert og installert.